Ventetida

Dette er noe av det vi sysler med i ventetida. Og det er mye venting, og det allerede før advent begynner. Er nok verst for de som er minst her i huset, og da mener jeg de minste av de store ;-)
Blir spennende å se hva som får plass opp de små fyrstikkeskene. Men koselig er det iallefall. God advent!

Vannkopper = innetid = baking

I dag måtte vi finne på noe annet enn lego, togbane og tv. Og siden "pasienten" hadde mast om kjeks i dager, MÅTTE vi jo bare bake noen. Dessuten er det jo snart adventstid, så det er jo lurt å prøve ut julebaksten på forhånd :-) Og for å si det slik, dette blir en gjenganger.

Havrekjeks med godt i;

200 g romtemp.smør
3 dl sukker (brukte noe brunt og noe fint)
2 stk egg
1 ts salt
1 ts vaniljesukker
2 dl havregryn
2 dl hvetemel
1 ts bakepulver
250 gr mørk sjokolade, tranebær og nøtter i biter
En dæsj fløte

Rør sukker og smør lyst. Tilsett eggene, ett om gangen. Ha så i salt, vaniljesukker og havregryn. Bland mel og bakepulver og dette i røra. Ha i opphakket sjokolade, tranebær og nøtter. Avlutt med en dæsj fløte til ønsket konsistens. Settes på bakepapirkledd plate og stekes på 180 grader ca 8 min. Avkjøles og bare NYTES!

Prikken over i`en

Endelig fikk jeg tatt turen bortom den nye møbel og interiørbutikken på Lund, Prikken over i`en. Her var det masse skjønt for øyet. Kom hjem med denne fantastiske sjokoladeboksen og en herlig bomullspysjamas ala' Emil & Ida. Hit skal jeg garantert tilbake!

Man tager hva man haver...

Etter massivt press fra ungene ble det fiskeboller til middag i dag. Siden det er mer og mer sjeldent med ordinære poteter i hus, ble løsningen partypoteter. Vanligvis serveres all potet her, ferdig rensket. Men å stå å renske småpoteter blir da ikke på tale. Siden dette ikke akkurat er mors yndlingsrett var det på sin plass å "pimpe" middagstallerken litt. Og igjen kom det gode, hjemmelagde smøret til sin rett. Tror faktisk jeg kan la meg overtale igjen, om ikke lenge ;-)

September den første høstmåneden

Joda, det er bare å innse at høsten begynner å ta tak. Men siden helgen har vist seg fra sin beste side med sol fra skyfri himmel, kan man ikke annet enn tviholde på "t-skjorte og shorts-været" litt til :-)

Helgen har vært innholdsrik med båttur for Elias, jobbehelg for mamsen, Pekka har blitt kjent med sin nye foodprocessor, Thea har fått shoppa litt og Pelle henger med på alt som er gøy.

Middagen i dag ble Pekkas fantastiske løksuppe (trengs i disse snørr-tider) med valnøttbrød og hjemmelagd smør. Løksuppen er enkel og grei; surr løk i smør til den er blank, tilsett vann, buljong/kraft, salt og pepper. Kokes ca 30 min. Valnøttbrødet var enda enklere, kjøpt på Rema! Smøret lages ved å mikse en pk fløte og et beger rømme i miksmasteren til dette blandes til smør. Tøm av "melka" og tilsett hvitløk, persille og maldonsalt. Det smøret er blitt en hit i vårt hjem, sikkert litt for ofte ;-)

Nå har jeg en date med et glass smoothie og sofaen, før ei ny uke er på agendaen.

Mandag 15/3, tur til Stonetown

Etter frokost dro vi avgårde til Stonetown, ca 1 timers kjøring herfra. Dette er det gamle araberkvarteret på Zanzibar fra 1800-tallet. Herfra drev sultanen med krydder eksport. Det er mange nydelige bygninger, men som dessverre er i dårlig forfatning. Vi fikk en rundtur gjennom krydder, frukt og grønnsaks markedene. Og vi fikk vært innom noen store souvernirbutikker. Det var fasinerende å se hvordan folk driver handel der, men vi holdt på å omkomme av varmen.

Og da vi kom hjem var vi kjempeklare for et bad. Men det skulle ta litt tid.... For vi hadde jo fått problemer med maur på rommet, ja det gikk en sti gjennom hele rommet og de fikk ikke til å spraye dem bort. I tillegg hadde vi en halvdau, medium stor kakkerlakk på villspor rundt i rommet, kvelden før (som de omsider klarte å ta). Vi ble tildelt et nytt rom, og det det med sjøutsikt! Dere skal se at i morgen får vi direktørens penthouse ;-)

Strømmen går ofte, spesielt på kveldene. Men vi trøster oss med gode øyeblikk på dagtid, og skriver oppgave når solen går ned. Ei perfekt løsning :-)

Søndag 14/3, første dag i paradis

Starta dagen med en lang, deilig frokost med det egget vi måtte ønske, nydelig mangojuice, ristet brød, nydelig frukt ++ Og for ikke å snakke om å kunne spise det, mens man nyter utsikten over det indiske hav.

Planen var å bare pendle mellom solsengene ved bassenget og stranda, og slik ble det også. Vi fikk problemer med kloakklukt på badet, så vi bytta rom.
Spiste middag oppe på Cinnamon, noe tapaslignende. Fikk også sett Pekka, ungene og alle kaffegjestene som var i 20 a, denne søndagen på Skype. Og det var kjempekoselig, men rart å være så langt unna dere!

Lørdag 13/3, Flaks!

Etter å ha sovet ekstremt dårlig, blitt spist opp av mygg (forhåpentligvis ikke malariamygg) og inntatt frokost, sjekket vi ut fra Kia lodge. Vi hadde avtalt med transfer til flyplassen kl 1000, da flyet skulle gå 1140. På vei bort spurte sjåføren hvor vi skulle, og da vi sa Zanzibar ble han rimelig stresset. Det går nå klokken 1030 det, sa han! Vi hoppet ut av bilen som galninger, og løp inn til kontoret til Precision air på flyplassen. Der satt det ei tanta Bassa streng som fy, og overså alt vi fortalte. Vi hadde nemlig bestilt billettene over tlf og fått referansenr. Og som den erfarne reisebestilleren jeg er gjentok jeg hele bestillingen, og fikk respons på det jeg trodde var rett. Men det viste seg at de hadde gitt oss billetter på søndagens fly. Akkurat da var gode råd dyre, hvordan skulle jeg få denne jernkvinnen til å snu, og hjelpe oss. Hun sto på det at det var for seint, alle var kommet ombord og flyet var klart til å ta av. Da våknet det en liten skuespiller i Hilde, jeg gråt på kommando og var så lei meg som jeg ikke har vært på lenge  Og da skulle dere sett andre takter, dama begynte å springe rundt og sjekke og før vi viste ordet av det var koffertene på vei ut og vi gjennom innsjekk. Jeg med uknyttede sko og Mariell med shillinger tytende ut av bukselommene. Herregud for et syn, og for et kaos!!

Ca 1 t tok flyturen, og vi kunne skimte Mt Kilimajaro med ”melis-glasur” på toppen. Det var 30 grader da vi landet på Zanzibar, og klamt i forhold til den fjell lufta vi var vant med på Haydom. Taxituren til hotellet tok også 1 t, i en gammel Toyota Hiace-lignende bil, men man klager ikke det var tross alt asfalt ;-) Vi ble møtt i lobbyen av hyggelig hotellpersonale som serverte oss kjølige kluter og ferskpresset juice. Deretter fikk vi omvisning, før vi ble vist rommet vårt som var pyntet med blomster. Det er ikke stort, men vi har hver sin himmelseng med netting rundt og hver sin flatskjerm. Og det er lekkert innredet.


Vi var ikke sene om å hoppe i bikinien, og gi oss i kast med bølgene. Sjøen var behagelig varm, og synet av azurblått hav og hvite strender føltes helt greit, vi er kommet til himmelen! Før middag gikk vi innom baren Cinnamon en trendy liten sak på området, og tok en drink. Vi gikk for en 4 retters middag i kveld, og det smakte godt. Men man er jo ikke akkurat godt vant, så jobber litt med magemålet. Og så kan jeg ikke for at tankene mine går til de mange der oppe på Haydom... Men så er det bare slik, at verden er et urettferdig sted og vi må alle gjøre vårt beste utfra våre forutsetninger.

Hakuna matata :-)

Fredag 12/3, Gratulerer med dagen, Elias

dag måtte vi på Sala (kirka) for å takke for oppholdet og si adjø. Er rett og slett en pinelse å sitte der, der står nemlig en dame og preker på swahili, mens en mann oversetter til engelsk. Og han var sjelden halvferdig med setninga før hun starta ei ny. Stakkar mann han var jo utslitt etter den fortellinga, snakk om maratonbønn. Ja, for den varte lenge og de sa det samme om og om igjen; ”in the eyes of God, in the eyes of God”.... Synes kirka burde vært litt mer Rema; ”det enkle er ofte det beste”!

Var litt trist å ta farvel med de greie menneskene på laben. De har vært utrolig varme og gjestfrie, der de har åpnet opp hjemmene sine for oss. Og ikke minst latt oss få ta del i laben deres. Vi fikk tid til en liten foto seanse også. Men det verste var å ta farvel med Karina, ble noe tårer der ja :-(

Dere skulle sett det flyet vi tok av i! Vi var en pilot og fire voksne damer med rikelig baggasje, og det føltes som om vi kledde på oss flyet. 1t og 20 min satt vi oppi den der blekkboksen, og det er utrolig hvor nært man kommer inn på elementene = delvis flysyk! Jeg fant ut at det var best å sove, og heller være lykkelig uvitende. Men vi overlevde, og det var nok pga at vi deltok på Sala i dag, eller?

Nå sitter Mariell og jeg på Kia lodge (bare minutter unna flystripa på Kilimajaro), og har akkurat inntatt en god middag sammen med Debbie. Jeg kjører vegetar (pga kjøttvegring) med glede, så Pekka mulig du må bytte jobb nå ;-) Debbie reiser videre til Sør Afrika i morra tidlig, mens vi vender nesa mot Zanzibar en gang etter frokost. Nå skal vi se en film før vi slukner i det største myggnetting rommet til nå.

Klæm fra ”tante reisende Mac”

Torsdag 11/3, pakking og avskjed

Ikke helt i tipp topp form i dag heller, men på bedringens vei. Fikk deltatt litt på lab, men ikke helt den store innsatsen. I 14-tida dro vi til Japhet på jobb, han ville også vise oss hjemmet sitt. Hans hus er under utbygging, så det var en del umøblerte rom. Han har etterhvert et stort hus, stor maisåker, geit, høner, kyllinger ++ Her bor han sammen med kona si og de 5 barna. De tre eldste var på skolen, men 4 år gamle Bertha og 1,5 år gamle Johanson var hjemme, og sjarmerte oss i senk. De og søskene fikk gaver fra Norge, og var veldig fornøyde. Vi fikk ris og MØRT kukjøtt! Og brus så klart, det er de veldig glad i i Tanzania. Og akkurat derfor har det blitt en liten diabetes-boom her.

Til middag i dag fikk vi fiskegrategn, og det var det beste jeg hadde spist på gjestehuset på lenge! Vi har styrt mye med endring av billettene, men endelig gikk alt i boks. Også bestillingen av hotellrom på Zanzibar og Kia lodge gikk i orden. Ja, dere må sjekke ut; www.thezhotel.com! Dere kan tro vi gleder oss til deilige dager her.
Nå skal jeg pakke ferdig, og nyte et glass vin med de andre. Blir trist å forlate Karina igjen her, men hun klarer seg, verdensvant som hun er. Dessuten har hun jo telefonen, ikke sant Karina? Og gutter, ta nå vare på henne for oss!

Takker for fine dager her på Haydom, som dessverre ble færre enn først planlagt. Men det har vært et minne for livet å møte disse utrolig åpne menneskene. Selv om det også har vært tøft å se alle skjebnene på nært hold.

Onsdag 10/3, Malaronebivirkninger

På kvelden i går meldte de fryktede Malarone bivirkningene seg, sinnsykt kvalm. Og etter blodprøvene mine kan det se ut som noe bakterielt også herjer i kroppen, frøs og svettet vekselsvis hele natta. Hadde jeg vist dette med Malarone, så hadde jeg droppet driten, og heller tatt doxycyclin. Men siden jeg nå snart reiser til Zanzibar anbefales det å fortsette. Når man benytter doxycyklin som profylakse, må man smøre seg med sunblock og gå med solhatt, og hvem vil det på stranda? I tillegg ble vi anbefalt å innta tablettene ilag med et fett måltid, og det er det jo ikke for mange av her. Spiser man fett ved siden av klarer tarmen å absorbere tablettene bedre, slik at ikke virkestoffene blir liggende igjen hele dagen og irritere. Har gått til innkjøp av ost og avokado, og håper det hjelper.

Det ble derfor en amputert dag for meg på laben, men fikk gjort litt prøvetaking, analysering og blodutstryk av en prøve med HØYE tall på hvite blodceller. Denne skal jeg straks opp å se på, er så klart synd for pasienten, men utrolig lærerikt for oss studenter. Vi får også se ting i mikroskopet som sjelden sees hjemme, som malaria, sigdcelle anemi m.m. Karina gjorde et blodutstryk på blodet til ei 8 år gammel jente som døde i går kveld, 2 timer etter ankomst til sykehuset. Hun hadde veldig lav hemoglobin og stor mage, og det viste seg etterhvert at hun hadde tuberkulose, leverchirrose, hepatitt, malaria + anemi Det er mye fælt å se og høre her. Vi hører stadig vekk om små barn (2-3 år) som dør fordi de kommer for sent til behandling, eller fordi sykehuspersonalet ikke måler blodsukkeret deres. Mange er underernærte og burde fått hjelp mye mye tidligere. Det er en urettferdig verden vi lever i!

Mariell er utrolig flink til å huske å ”stjele” mat fra gjestehuset (kantina) for å gi til barna på området. Det er gripende å se flere stykker fråtse i et tørt rundstykke som våre barn aldri hadde spist.

De andre var på det hotellet vi var på på fredag, hvor vi spanderte mat på våre nye kolleger. Jeg holdt klokelig senga.

Tirsdag 9/3, på middag hos Nicodemus

Sjekket ut ny vri på farging av blodutstryk, og det ble så som så. Ellers har vi ført litt statistikk, så vi er i gang. Kaffe i sola også i dag, klager ikke! For mid del ble det en pyton dag, har gått noen dager og hatt vondt i korsryggen. Og i dag ble det skikkelig ille, ble kvalm og måtte innta blanding av ibux og paracet. Og etter cowboystrekk, ble det litt bedre. Er usikker på om det er madrassen som er for dårlig eller om det er den maratonturen vi hadde på søndag. Tror kanskje at neste gang henger vi en 80 liters sekk på ryggen til ”Sporty Spice” (Debbie) :-)

Etter jobb var vi bedt hjem til en av gutta på lab, Nicodemus. Vi tok følge med han, og det var en fin tur ut på landsbygda i strålende sol. Det har faktisk ikke regnet i dag! Han bor i et fint murhus sammen med sin kone og den nydelige datteren, Happienes som bare er 2 mnd. Hun lukta ekte baby, og var usedvanlig våken og blid. Hun fikk sokker av meg og Mariell og Stormberg klær av Tor Fredrik.

Kona og søsteren hans hadde laget ris og kylling (fra egen forsyning), kjempegodt. De hadde også som Paulina, et fint hjem. TV’en står alltid på, så vi fikk med oss litt afrikanske musikkvideoer, en ny opplevelse ;-)
Middagen hoppet de fleste av oss over i dag, er lei av sliten ku. Så nå lager Karina deilig fruktsalat.

Mandag 8/3, Gratulerer med dagen Thea!

Tenk jenta mi er hele 13 år, og nok en gang er jeg bortreist på dagen. Denne gangen myyye lengre enn sist. Men fornuftig som hun er, tar hun til takke med ei forsinka feiring med mammaen senere ;-) Var gøy å se Pekka, Thea, Elias og en sovende Pelle på Skype, men også litt rørende. Tror vi satser på tlf heretter....

Prosjekt messig fikk vi tatt noen normaler prøver som vi diff-telte for å repetere stoffet fra andre året. Det stemte ganske bra mot Sysmex tallene. Men det var ikke optimalt å se på hvite blodceller i denne fargen, bare de røde ble brukende. Så i morgen prøver vi en annen vri på fargingen, og håper det hjelper.

På kvelden så jeg og Mariell Pretty Woman på hver sin lille-pc, trykket på play samtidig slik at vi kunne sitte og le og gråte på samme tid, under hver sitt myggnetting ;-) Var skikkelig back to the 80`s mht musikk, bekledning og ikke minst kjærlighetsscenene. Neida, vi savnet ikke Morten og Pekka de!! Myggnetting er et must her. Tør ikke tenke på hvordan vi hadde sett ut uten. Jeg for min del har fått en del reaksjoner på myggstikk, hovnet opp og blitt betent, skikkelig deilig..... Må bare være obs på sterk hodepine og feber, det er nemlig tegn på malaria. Så får vi håpe at profylaksen hjelper litt da.

Søndag 7/7, en aktiv dag

Etter frokost tok vi fatt på en guidet tur med Debbie. Men vi så mest ryggen hennes, hun må være en av de sprekeste på 50 + jeg kjenner. Hun ville vise oss hvor smeden holdt til, og hvordan han jobbet. Han utvinner metall fra jorda som han så lager spydspisser, smykker m.m av. Han bor langt ute i bushen med sin kone og to små gutter. Og herfra pendler han hver dag til sykehuset hvor han jobber som datamann.

Vi rakk akkurat en dusj før lunch, som var nydelig tomatsuppe med ferske rundstykker. Vi spiste godt og tenkte ikke på at vi var bedt til Paulina, ei fra laben allerede kl 1400... Paulina er ei utrolig koselig dame som bor sammen med to søte gutter på 3 år og 6 mnd, og mannen sin. Dem bor i et nytt og fint hus oppe i byen. Det første som møtte oss var en fin hage i full blomst. Dem dyrker mais, løk m.m der, og har høner. Mannen hennes jobber borte som yrkessjåfør, og er mest hjemme i helgene. Til å hjelpe seg har hun brorens datter, som passer ungene mens hun er på jobb på laben. Etter å ha sett jordhytter og miserable hus i fleng ble vi veldig overrasket da vi kom inn her. Hun hadde renskurte fliser på gulvene, sofagruppe, innlagt strøm, tv, kjøleskap og flere rom. Det ser som hun er en av de få heldige afrikanske damene mht ektemann valg. For han er vel den første vi har sett som har tatt seg så godt av ungene sine. De små “sjokolade-ungene” var til å spise opp, men det kan jo ha noe med det å gjøre at de var sjelden rene. De var litt skeptiske til den hvite gjengen som var på besøk, men eldstemann tinte opp da Karina ga han et froskespill. Lillebror fikk hjemmestrikka sokker fra “damene i nord”. Noen søte nabojenter var også på besøk, og de syntes tyggegummi var knall-godt! Vi fikk servert en nydelig middag av Paulina.

Så det var ikke en veldig sulten gjeng som møtte til middag/kvelds i dag, men siden det for en gangs skyld var gris, så måtte vi jo lange innpå ;-)
I dag fikk vi også leveranse fra Arusha. Sjåføren vår Benson hadde ordnet med kaffe, vin og masse god frukt. Så i kveld skal jeg feire at Pappa har bursdag, var utrolig koselig å høre hans, mammas og Luzzas stemme i dag. Og så klart gjengen hjemme. Glå i dåkker alle <3

Lørdag 6/7, sløve i sola

En rolig, litt kjedelig dag. Var en snartur innom laben for å hente lesestoff for å repetere difftelling til mandag. Fikk solt meg en del, er jo viktig med grunnlag før Zanzibar ;-)

Fredag 5/3, ut med jobben

Det har vært en rolig dag på jobben, litt papirarbeid og blodutstryk som vi skal gjøre manuell difftelling på til mandag. Midt på dagen ble det litt slaraffenliv med sol og iskald flaskecola ;-) Og så har Mariell og jeg begynt å stjele mat fra gjestehuset for å gi til barna på området. I dag var det ungene utenfor Lena Ward som ble mette. Det er tøft spesielt for oss mødre å se slikt, men det gleder oss langt inni hjerterota når man ser responsen. De vil gjerne holde oss i hånda, kjenne på den hvite huden, ta på håret og bli tatt bilde av.

Etter jobb hadde de ansatte lagd til en liten sammenkomst for oss på et “hotell”, som en av legene på sykehuset driver. Der fikk vi servert brus, chai, lokal variant av vårruller, noe kjøttkakelignende og vafler!! For å komme dit måtte vi gå gjennom Haydom by, og nok en gang bli beglodd. Man må passe seg for gjenger med kuer, for dem kommer rett som det er nedover “street’en”. Det var koselig å møte de ansatte på laben i en annen setting enn til vanlig. Så der satt vi annenhver svart og hvit og ble bedre kjent. Det er hyggelige folk vi jobber med, som vi helt sikkert blir enda bedre kjent med etter hvert. Vi var veldig opptatt av å komme oss hjem før mørkets frembrudd, siden gatelys er et fremmedord her.

Cytologi-gjengen hadde fått inn en stor biopsi av en hel som de måtte lage imprint av, så vi ble med dem for å kikke. Den luktet ikke godt, slik at da vi gikk rett til middag etterpå satt bildet av den vevsbiten alt for ferskt i minnet…. Nå er det snart kvelden her, men vi jentene skal se ferdig Fame før vi køyer.

Ønsker dere alle ei god helg. Og håper Thea og Elias får en fin tur til Danmark med Bestemor & Inge. Pekka; synd at du ikke er her, det er jo freddà ;-) Husk å syng "deilig-sangen" for Pelle, så han ikke glemmer den <3

Torsdag 4/3, Regntid & Rasisme

Til nå har vi hatt enkelte kraftige, men forbigående byger. Men i natt startet det for fullt, og det pågikk lenge. Og slik har det vært hele dagen, av og på. Det renner strie strømmer med røde elver langs husveggene. I går og i dag har vi hatt vaskehjelp, som har vasket 1 ukes forbruk med klær og vasket leiligheten. For dette fikk hun 90 NOK/18 000 shilling, og det skal visstnok være veldig bra betalt. En vanlig daglønn her er nemlig 5000 shilling. Men stakkars dama sto jo i evigheter og skrubba klærne våre. Thea; dette kan du tenke på når du vasker badet på en halv time…. ;-)

Vi fortsatte med plan B på prosjektet vårt i dag, er dessverre ikke kjempe mye å gjøre. Men noen må jo ta vare på sola mellom bygene… Er ikke lenge man skal sitte før huden koker, selv med høy faktor. Ellers tok jeg turen alene til Haydom by i dag. Kjente jeg trengte å lange ut å gå litt, men man skjønner raskt at det ikke lar seg gjøre overalt. Alle ser rart på ei dame med sekk og caps som går fort. Og så hjelper det jo ikke når man i tillegg er hvit. Barna spesielt roper; mzungo (kviting) etter oss når vi går i “gatene”. Jeg følte meg like beglodd som han negern på Ål stasjon. De mener det nok ikke så ille, men skjønner jo litt mer hvordan “utlendinger” i Norge føler seg. Jeg er litt smånervøs når jeg går der alene, spesielt mht de fulle, arbeidsledige raringene som driver gatelangs. Ikke for det, jeg skulle nok klart å hamle opp med en sånn en (tynn og svakelig som de er), men Markens og Fauskegata føles litt tryggere på en måte ;-) På vei hjem, utenfor sykehuset møtte jeg en gjeng gutter som spilte fotball. De kom løpende mot meg og begynte å stikke hendene nedi handleposen min. Huff, det var like før jeg ga dem både osten og juicen min. En av dem spurte etter penner, og da fikk jeg en ide. Jeg sa at de måtte vente, og løp ned for å hente noen penner jeg fikk fra Barneland. Og dere kan tro de ble glade, de skjønte heldigvis ikke at det sto Unni, Reidun, Bjarne osv på pennene ;-)

Nå er det snart middag, og jeg vet hva vi får. For i morges så jeg de slaktet ei ku bak gjestehuset. Det går for det meste i ku her nede, vurderer å bli vegetarianer. Og frukten jeg hadde gledet meg sånn til å fråtse i her, har det blitt lite av. Der vi var de første dagene bugnet det av nydelig frukt, mens her er det bare altfor myke bananer, løk og tomat. Godt man ikke er her så lenge at man rekker å utvikle mangelsykdommer!
Har fortsatt litt problemer med å legge inn bilder, selv om de er forandret str på.

Afrikaklæm <3

Onsdag 3/3, Motgang!!

Arbeidsdagen startet med en avdelingsmøte for laben, hvor de gikk gjennom en del punkter som forskningsrådet hadde påpekt som mangler ved driften. Etter dette dro Debbie, Yekonia (sjefen for laben), Mariell og jeg til et møte med en representant for forskningsrådet. De har nemlig ikke godkjent prosjektet vårt enda, og dette viste Mariell og jeg ingenting om da vi reiste nedover. Jeg tenkte at det sikkert bare var noen papirer som måtte underskrives og komme på plass, så ble alt i skjønneste orden. Men den gang ei L Siden vi skulle jobbe med biologisk materiale bla bla bla, så var dette et langt lerret å bleke. Ja, i verste fall kunne det ta opp til 18 mnd! Og helst burde vi dra til Dar es Salam og betale noen dollar. Korrupt, NEIDA!! Debbie viste ikke om denne nye representanten, og hadde ikke blitt informert om hans jobb. Det har vist alltid vært litt frem og tilbake med disse prosjektene opp gjennom årene, men så ille som nå har det aldri vært. Vi skjønner at ting skal foregå etisk riktig, men det er jo betenkelig at skjemaer og prosedyrer som gjøres ved SSK ikke skal være nok god for systemet her i Tanzania, spesielt med tanke på at giverne gjør dette frivillig.
Vi ble nokså fortvilet og skjønner fortsatt ikke at dem ikke kan se nytten ved vårt prosjekt. Vi vil jo bare hjelpe med å lage nye referanseverdier for befolkningen her, slik at de kan unngå mange av de unødvendige blodoverføringene, pga at det brukes vestlige verdier pr.d.d. Og konklusjonen ble NEI, ikke noe prosjekt. Dem ser visstnok på vårt lille bacheloroppgave som om det var en masteroppgave med masse forskning i, noe som ikke er i nærheten av sannheten.


Det var tøft å begynne å tenke nytt, og for Debbie å tenke “plan B”. Vi skal nok få til å lage et lite prosjekt, men det et kjedelig at det ikke skal være til så mye nytte som vi hadde håpet. Det er jo lagt både tid og ressurser i “plan A”. Men vi skal alltid få rotet i hop noe, som kan leveres en gang i slutten av mai.

Heldigvis går cytologi prosjektet til Karina, Alex og Tor Fredrik som normalt. I kveld kjenner jeg at et glass vin eller to er høyst nødvendig ;-) Ja, “få-det-ut-av-systemet-festen” starter vist alt nå, for Mariell har peist på Best of Def Leppard. Vi står han av!!

Tirsdag 2/3, Prosjektet er i gang

Også i dag møtte vi til Sala etter frokost. Skjønner fortsatt fint lite av hva som blir sagt, så i morgen tror jeg holder fortet…
Vi startet dagen ned å gå blodprøvetakings runde sammen med Abdueli, en fra laben. Han ville så gjerne at vi skulle stikke, men vi hadde nok med å ikke trø i bais osv langs gulvene. Det er mildt sagt jævlig lukt og forhold på mange avdelinger. Dette var noe alle kresne nordmenn skulle opplevd, før de klager på alt fra mat til stell de får ved norske sykehus. SKJEMMES, skulle vi! Vi så også at preanalytiske feil (lang stasetid, rett stilling, spriting++) ikke er noe som tas veldig alvorlig av de ansatte. Men vi tipset vår mann, og det satte han pris på. Godt å være til nytte :-)

Det føles deilig å være igang med blodprøvetakingen, og vi startet med ansatte på laben, men det er vanskelig å få deltakere til prosjektet. De er redde for nåler, og det er jo rart siden flere av de stikker pasienter selv. Kanskje er det noe som ligger tilbake i kulturen deres, at det ikke er greit å gi fra seg noe fra egen kropp hvis man ikke må?? Men vi fikk 11 prøver som vi analyserte, så da er vi jo i gang.

Mandag 1/3, første ordentlige dag på sykehuset

Det ble en første-dag for mye i dag. Vi møtte til frokost kl 0730 sammen med andre besøkende. Kl 0800 møtte vi til Sala, som er et daglig bønne/info møte. Jeg skjønte ikke så mye av det som ble sagt, da det meste foregikk på Swahili og når foreretteren snakket engelsk var det VELDIG lavt. Ja, lyden bar i alle fall dårlig til bakerste rad, der ateisten Hilde satt og mediterte på sitt eget vis ;-)
Øystein, sjefen for sykehuset ba alle nye komme frem og presentere seg. Det var vi, noen tyske medisin studenter og en gjeng fra Haydoms venner (folk fra Agder og Rogaland) som var nye i dag. Var litt skummelt å snakke engelsk foran så mange fremmede mennesker, men vi overlevde.
I dag kom også guttene, Tor og Alex. Kl 1000 møtte vi til felles omvisning av området. Det var et sterkt møte og mange skjebner, som jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke la gå inn på meg. Også lukten synes jeg er vel heavy noen ganger, var nesten deilig å gå innom røntgen avdelingen og kjenne lukten av kontrastvæske og annet kjemisk. Vi var blant annet på barnehjemmet hvor det nå bor 13 babyer. Vi fikk holde og kose med disse små, var så koselig atte. Der er så smilende å glad disse små og fornøyd med all menneskelig kontakt de kan få. Det var flere frivillige som jobbet der, også norske. Dit blir vi nok å ta turen innom flere ganger. Det er en utrolig jobb som er lagt ned i opprettelsen av sykehuset, og det er mye mer omfattende enn jeg hadde trodd.
På ettermiddagen viste Debbie oss Haydom by. Også her ble det mange inntrykk, kjente jeg bare ville tilbake til leiligheten.
Dusjing er ikke dusjing, det er KALDT og veldig KALDT. Men Karina trøster meg med at man får så fin hud av det, så; “dåkker ska sjå at e kjæm heim som ei bànræv”, så ikke så galt at det ikke er godt for noe ;-) På kvelden satt vi oss 6 mennesker foran en pc for å se film, en ny opplevelse det også. Merker at jeg blir snart trøtt, og må køye tidligere enn normalt. Kan jo også ha noe med høyden vi befinner oss i, 1800 moh. Enkelte har vært svimmel og ikke helt i topp form. Merker også at spesielt om kveldene kommer savnet etter de hjemme, men det går bra!

Søndag 28/2 Ankomst Haydom

For første gang på turen fikk vi sove lenge, sov faktisk til kl 0730! Og det var deilig å nyte en lang frokost uten å stresse videre til noe opplegg. Før vi forlot Karatu måtte vi ta ut dollar og litt mer shilling, for på Haydom er det ingen bank. Men der var de tomme for dollar, og bare en minibank fungerte. Ja, ja alt kunne jo ikke fungere, dessuten var det jo søndag, så da måtte vi i alle fall ta det litt “Africa”, Hakuna matata…
Veien fra Karatu til Haydom er en grusvei som ikke er av beste kvalitet. Vi kjørte ca 4 timer på en vei som ikke lignet grisen. Kjære søster; “Holtanveien etter vårløsning e berre småtteri”!! Midtveis kom en lokal regnbyge som lagde elver over veien, og enkelte steder var veien sleip og dette var ikke sjåføren helt obs på. Derfor fikk vi oss en tur i grøfta, og noen sykelister fikk seg en kilevink i sia. Kjørekulturen her kan kanskje diskuteres, men vi kom nå fram helskinna ;-)
Ved ankomst Haydom ble vi godt tatt i mot av ei norsk dame som ga oss husvære og serverte kanelsnurrer. Etter å ha pakket ut gikk vi til middag i hovedhuset (kantina) hvor vi sammen med mange andre norsker, svensker, tyskere og andre europeere spiste svinesteik og ris. Vi er spente på første dag på lab i morra, og møtet med alle de andre her. Og gleder oss til å ta fatt på prosjektene våre.

Lørdag, 27/2, Safari i Ngorongoro krateret

Også i dag møtte vi kl 0700 til frokost, og sjekket deretter ut. På vei til krateret dro vi innom Bouganvillae for å plassere bagasjen. Og der var det vakkert, men nå var vi mest interessert i om vi skulle få se de fem store…
Der var ei bratt stigning opp til toppen, og nesten til topps stoppa vi på en utkikkspost som nærmest tok pusten fra meg. Sjelden bli jeg rørt av naturopplevelser, men dette satte meg helt ut, og det på en deilig måte. For en vakrere utsikt har jeg aldri sett; mektig, grønt, vilt og skjønt <3
Toppen av krateret ligger på 2400 moh, og var tidligere toppen av en vulkan som etter utbruddet falt i bunnen som nå er ca 1400 meter under havoverflaten. Like nede i dalen møtte vi masaiene som gjerne ville selge oss stoffer, smykker osv og barna sto langs veien og danset en tradisjonell “hoppedans” for oss. Masaiene liker ikke å bli tatt bilde av, da føler de at de mister litt av sjelen sin, og det gjorde de nok gjennom den lange linsa mi.... De har sin egen bosetning av stråhus på nedstigningen til krateret. De har lov å gjete dyrene sine nede i krateret, men må returnere før solnedgang. De deler habitat med villdyrene, og spiser bare sine egne dyr (ku, geit, høner osv…), selv om de er fullt kompatible til å ta livet av hvem som helst av
villdyrene.

Første arten som hilste oss velkommen var en uendelig stor flokk gnu, så kom vannbøfler, sebra, hyene, stork, gaseller, tusenvis flamingoer, villsvin, løver, neshorn, flodhest, elefanter, gribb og mange andre fuglearter. Med andre ord litt mer enn i dyreparken ;-) Turen ble avsluttet med en spektakulær oppstigning på en vei som var litt for spennende i flekkene..

Etter å ha slappa av på hotellet gikk vi sammen til middag, som vi var skjønt enige i var den beste vi hadde hatt til nå. I morgen går turen til Haydom, og da begynner “hverdagen” for å si det slik. Vi har hatt noen fantastiske første dager her i Tanzania, og ser frem til fortsettelsen.

Fredag 26/2, Safari i Lake Manyara

Kl 0700 møtte vi til frokost, og var på plass i parken allerede 0830. Like før innkjøringa møtte vi en flokk bavianer i veien, og dette var like naturlig her som saueflokken som noen ganger holder til på veiene hjemme. Her så vi impala, gnu, sebra, flamingo, flodhest, villsvin, giraff, dikkedikk (en type rådyr), kameleon, og utallige fugle -og sommerfugl-arter.
Da vi kom tilbake til lodgen slo vi oss til ro med siesta, bildelagring osv etter en opplevelsesrik dag. Middagen var den samme som dagen før, helt ordinær…

Torsdag 25/2 Arusha, gåtur og besøk hos Beate

Vi ble hentet av Benson som tok oss med til Arusha by, her bor ca 200 000 mennesker. Her løp vi tullinger etter mobilt bredbånd og sim-kort til mobilen. Og hver gang bilen stoppet kom selgere springende med stoffer, bilder og smykker som de MER ENN GJERNE ville selge oss ;-) Dette tok noe lengre tid enn vi hadde beregnet, slik at da vi kom til landsbyen til Beate, Nkoaranga var det litt for godt og varmt … Her møtte vi vår “trekking guide” Justin som viste oss fjellbygda. Vi så bananplanter, kaffeplanter, avokadotre, mangotre osv på vår vandring. Det var SINNSYKT varmt og ei påkjenning får en viking som meg å gå denne turen, midt i solsteika. Og med tanke på at man hadde beveget seg fra ca -10 grader til + 30 grader på 1 døgn, så var dette “hot stuff”. Der vi begynte å gå ned igjen var vi på 1400 moh, og for hver 200 m vi hadde gått opp, ga dette 0,6 grader stigning.
Det var en sliten, men gjeng full av inntrykk som kom til Beates hus ved foten av Mt. Meru, hvor vi ble servert deilig frukt, lokale retter og ikke minst utrolig god kaffe. Beate og mannen Frank har nemlig i tillegg til sin Safari bedrift, startet opp et kaffebrenneri. De samarbeider med 25 bønder i bygda som de kjøper bønner av til tre ganger høyere pris enn de ville fått på markedet, Fair trade! I tillegg har de ansatt personer til å brenne, male og pakke kaffe. Og de har noen som syr poser av lokale stoffer som en ekstra siste finish. Gjett om jeg skal kjøpe med meg kaffe hjem!!
Etter dette gikk turen mot landsbyen, Karatu og Katu logde hvor vi skulle bo 2 netter. Vi var sene, men rakk akkurat middag.

Onsdag 24/2 avreise fra Norge

Reisevante som vi er, møtte vi (Karina, Mariell, Debbie vår veileder og jeg) ferdig innsjekket på Kjevik litt før kl 0600. Første stopp var Schipol, Amsterdam hvor vi lette fælt etter nytt headset til meg, da Koss’ene lå trygt hjemme… Flyturen mellom Amsterdam og Kilimanjaro på ca 9t gikk over all forventning. Det var gode seter, bra filmutvalg, god mat og stadig påfyll av drikke. Da vi ankom Kilimanjaro International Airport stilte vi oss så klart i feil visum-kø, noe som resulterte i lang ventetid. Og med 30 grader i ankomsthallen var dette ei utfordring for oss vikinger, meen vi sto han av ;-) Turoperatøren i Wild Tracks, Beate og sjåføren vår Benson tok oss videre til Scripture Mission hvor vi overnattet denne første natta på et 4 køys rom, billig og enkelt.

Det nærmer seg med stormskritt....

Nå er det full innspurt til avreise, onsdags morgen. Det er mye man skal huske på å pakke, og ikke minst ordne på hjemmefronten før mamma kan forlate redet for en periode. Huff, får egentlig litt vondt i magen når jeg tenker på det, men dette kommer til å gå helt fint!! Overbeviser hun seg selv om…..

Så lurer sikkert mange av dere på; ”ka i svarte ska ho der å gjør”? Hvert år får noen bioingeniør studenter ved UiA mulighet til å reise til Haydom Lutheran Hospital i Tanzania, for å gjøre bachelor oppgaven og evt. praksis. Vi er fem stykker som totalt reiser i år, hvor to av oss skal være 1 mnd og tre studenter blir 2 mnd. Jeg skal skrive oppgave sammen med Mariell, ei anna mamma som også lever ut Afrikadrømmen sin J Vi skal ta ca 300 blodprøver av friske mennesker ved sykehuset og i bushen, på såkalte helsestasjoner hvor de forskjellige stammene holder til. Ved å analysere disse blodprøvene skal vi komme frem til om de vestlige hemoglobin-verdiene er brukbare for befolkningen der nede. Dette fordi man vil vite når det er nødvendig å sette i gang blodoverføring, da dette er risikabelt mht HIV, Syfilis og Hepatitt. Og ikke minst kan man spare tid, ressurser og ubehag for sykehuset og pasientene hvis det skulle vise seg at våre unormale verdier er normal for dem.

Haydom Lutheran Hospital ble bygd i 1953 og har ca 400 senger. Sykehuset eies av Evangelical Lutheran Church of Tanzania. I tillegg driver de små klinikker I distriktene, hvor de mange ganger henter inn pasienter fra. Ved hjelp av den Norske ambassaden i Dar es Salam, Haydoms venner, Sørlandet sykehus og andre donorer klarer de å opprettholde driften. Etter hvert er det bygd opp en by rundt selve sykehuset, Haydom by.

Velkommen

Sånn der var jeg igang med noe jeg lenge har gått å tenkt på, blogging :-)

Ellers er det en rolig, nesten litt kjedelig søndag her i heimen. Mens eldste er på håndballkamp og guttene bygger lego, bruker mor tiden på å lære seg noen ord på Swahili. Sikkert kjekt å kunne de vanligste frasene når man skal omgås mennesker med et helt annet språk i 1 mnd.

Men nå kjenner jeg at kaffe og amerikanske banan/sjokolade/nøtte-muffins blir godt for sjela :-)

Og det beste av alt er at det er snø i lufta, slik det SKAL være i januar!