Det ble en første-dag for mye i dag. Vi møtte til frokost kl 0730 sammen med andre besøkende. Kl 0800 møtte vi til Sala, som er et daglig bønne/info møte. Jeg skjønte ikke så mye av det som ble sagt, da det meste foregikk på Swahili og når foreretteren snakket engelsk var det VELDIG lavt. Ja, lyden bar i alle fall dårlig til bakerste rad, der ateisten Hilde satt og mediterte på sitt eget vis ;-)
Øystein, sjefen for sykehuset ba alle nye komme frem og presentere seg. Det var vi, noen tyske medisin studenter og en gjeng fra Haydoms venner (folk fra Agder og Rogaland) som var nye i dag. Var litt skummelt å snakke engelsk foran så mange fremmede mennesker, men vi overlevde.
I dag kom også guttene, Tor og Alex. Kl 1000 møtte vi til felles omvisning av området. Det var et sterkt møte og mange skjebner, som jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke la gå inn på meg. Også lukten synes jeg er vel heavy noen ganger, var nesten deilig å gå innom røntgen avdelingen og kjenne lukten av kontrastvæske og annet kjemisk. Vi var blant annet på barnehjemmet hvor det nå bor 13 babyer. Vi fikk holde og kose med disse små, var så koselig atte. Der er så smilende å glad disse små og fornøyd med all menneskelig kontakt de kan få. Det var flere frivillige som jobbet der, også norske. Dit blir vi nok å ta turen innom flere ganger. Det er en utrolig jobb som er lagt ned i opprettelsen av sykehuset, og det er mye mer omfattende enn jeg hadde trodd.
På ettermiddagen viste Debbie oss Haydom by. Også her ble det mange inntrykk, kjente jeg bare ville tilbake til leiligheten.
Dusjing er ikke dusjing, det er KALDT og veldig KALDT. Men Karina trøster meg med at man får så fin hud av det, så; “dåkker ska sjå at e kjæm heim som ei bànræv”, så ikke så galt at det ikke er godt for noe ;-) På kvelden satt vi oss 6 mennesker foran en pc for å se film, en ny opplevelse det også. Merker at jeg blir snart trøtt, og må køye tidligere enn normalt. Kan jo også ha noe med høyden vi befinner oss i, 1800 moh. Enkelte har vært svimmel og ikke helt i topp form. Merker også at spesielt om kveldene kommer savnet etter de hjemme, men det går bra!
Øystein, sjefen for sykehuset ba alle nye komme frem og presentere seg. Det var vi, noen tyske medisin studenter og en gjeng fra Haydoms venner (folk fra Agder og Rogaland) som var nye i dag. Var litt skummelt å snakke engelsk foran så mange fremmede mennesker, men vi overlevde.
I dag kom også guttene, Tor og Alex. Kl 1000 møtte vi til felles omvisning av området. Det var et sterkt møte og mange skjebner, som jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke la gå inn på meg. Også lukten synes jeg er vel heavy noen ganger, var nesten deilig å gå innom røntgen avdelingen og kjenne lukten av kontrastvæske og annet kjemisk. Vi var blant annet på barnehjemmet hvor det nå bor 13 babyer. Vi fikk holde og kose med disse små, var så koselig atte. Der er så smilende å glad disse små og fornøyd med all menneskelig kontakt de kan få. Det var flere frivillige som jobbet der, også norske. Dit blir vi nok å ta turen innom flere ganger. Det er en utrolig jobb som er lagt ned i opprettelsen av sykehuset, og det er mye mer omfattende enn jeg hadde trodd.
På ettermiddagen viste Debbie oss Haydom by. Også her ble det mange inntrykk, kjente jeg bare ville tilbake til leiligheten.
Dusjing er ikke dusjing, det er KALDT og veldig KALDT. Men Karina trøster meg med at man får så fin hud av det, så; “dåkker ska sjå at e kjæm heim som ei bànræv”, så ikke så galt at det ikke er godt for noe ;-) På kvelden satt vi oss 6 mennesker foran en pc for å se film, en ny opplevelse det også. Merker at jeg blir snart trøtt, og må køye tidligere enn normalt. Kan jo også ha noe med høyden vi befinner oss i, 1800 moh. Enkelte har vært svimmel og ikke helt i topp form. Merker også at spesielt om kveldene kommer savnet etter de hjemme, men det går bra!
Heia <3
SvarSlettDet høres ut som du har det bra sammen med de andre :) Men en kald dusj da...
E og han Elias ska tel Danmark på lørdag med ho bestemor og han Inge, bare en dagstur da;)
Store klemma fra oss alle (K)
Heia Hildemor!
SvarSlettSkjønner at du har endel tøffe opplevelser i vente. Sikkert mye uvant å absorbere...og den kalde dusjen var jo ikke akkurat noe bonus. :o)
Vi hadde koselig besøk av Thea i går som hadde med en flott "jålepakke" til Charlotte. Stor stas! Thea lager invitasjoner til jentene og kom klokelig innom for å hjelpe meg å bli kvitt litt papir. Det monnet ikke veldig, men håper hun fikk det hun trengte.
Ellers er det påskestemning her nå. Strålende sol og -6, og snøen smelter sakte men sikkert. Helt nydelig for dem som har ferie. Touchet asfalt med sykkelen for første gang på flere måneder i går. Det er håp om vår. :o)
Stor klem til deg
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettHe he, har akkurat hatt høytlesning fra Hildes eventyr her. Ungene måper - og Kristian føler seg svimmel borte i kroken sin. Vi er vel alle enige om at han ikke hadde vart i fem minutter der. Skal ikke skryte på meg for mye selv heller, syns du er TØFF! Men vær forsiktig! Utrolig synd at ikke det er ubegrenset tilgang på deilig frukt, hadde trodd det skulle være bankers ihv.fall... Du må gjøre litt research å hva som kan ordnes å få levert, kommer vel folk og leverer mat etc - kan du ikke bestikke dem?
SvarSlett