Søndag 28/2 Ankomst Haydom

For første gang på turen fikk vi sove lenge, sov faktisk til kl 0730! Og det var deilig å nyte en lang frokost uten å stresse videre til noe opplegg. Før vi forlot Karatu måtte vi ta ut dollar og litt mer shilling, for på Haydom er det ingen bank. Men der var de tomme for dollar, og bare en minibank fungerte. Ja, ja alt kunne jo ikke fungere, dessuten var det jo søndag, så da måtte vi i alle fall ta det litt “Africa”, Hakuna matata…
Veien fra Karatu til Haydom er en grusvei som ikke er av beste kvalitet. Vi kjørte ca 4 timer på en vei som ikke lignet grisen. Kjære søster; “Holtanveien etter vårløsning e berre småtteri”!! Midtveis kom en lokal regnbyge som lagde elver over veien, og enkelte steder var veien sleip og dette var ikke sjåføren helt obs på. Derfor fikk vi oss en tur i grøfta, og noen sykelister fikk seg en kilevink i sia. Kjørekulturen her kan kanskje diskuteres, men vi kom nå fram helskinna ;-)
Ved ankomst Haydom ble vi godt tatt i mot av ei norsk dame som ga oss husvære og serverte kanelsnurrer. Etter å ha pakket ut gikk vi til middag i hovedhuset (kantina) hvor vi sammen med mange andre norsker, svensker, tyskere og andre europeere spiste svinesteik og ris. Vi er spente på første dag på lab i morra, og møtet med alle de andre her. Og gleder oss til å ta fatt på prosjektene våre.

Lørdag, 27/2, Safari i Ngorongoro krateret

Også i dag møtte vi kl 0700 til frokost, og sjekket deretter ut. På vei til krateret dro vi innom Bouganvillae for å plassere bagasjen. Og der var det vakkert, men nå var vi mest interessert i om vi skulle få se de fem store…
Der var ei bratt stigning opp til toppen, og nesten til topps stoppa vi på en utkikkspost som nærmest tok pusten fra meg. Sjelden bli jeg rørt av naturopplevelser, men dette satte meg helt ut, og det på en deilig måte. For en vakrere utsikt har jeg aldri sett; mektig, grønt, vilt og skjønt <3
Toppen av krateret ligger på 2400 moh, og var tidligere toppen av en vulkan som etter utbruddet falt i bunnen som nå er ca 1400 meter under havoverflaten. Like nede i dalen møtte vi masaiene som gjerne ville selge oss stoffer, smykker osv og barna sto langs veien og danset en tradisjonell “hoppedans” for oss. Masaiene liker ikke å bli tatt bilde av, da føler de at de mister litt av sjelen sin, og det gjorde de nok gjennom den lange linsa mi.... De har sin egen bosetning av stråhus på nedstigningen til krateret. De har lov å gjete dyrene sine nede i krateret, men må returnere før solnedgang. De deler habitat med villdyrene, og spiser bare sine egne dyr (ku, geit, høner osv…), selv om de er fullt kompatible til å ta livet av hvem som helst av
villdyrene.

Første arten som hilste oss velkommen var en uendelig stor flokk gnu, så kom vannbøfler, sebra, hyene, stork, gaseller, tusenvis flamingoer, villsvin, løver, neshorn, flodhest, elefanter, gribb og mange andre fuglearter. Med andre ord litt mer enn i dyreparken ;-) Turen ble avsluttet med en spektakulær oppstigning på en vei som var litt for spennende i flekkene..

Etter å ha slappa av på hotellet gikk vi sammen til middag, som vi var skjønt enige i var den beste vi hadde hatt til nå. I morgen går turen til Haydom, og da begynner “hverdagen” for å si det slik. Vi har hatt noen fantastiske første dager her i Tanzania, og ser frem til fortsettelsen.

Fredag 26/2, Safari i Lake Manyara

Kl 0700 møtte vi til frokost, og var på plass i parken allerede 0830. Like før innkjøringa møtte vi en flokk bavianer i veien, og dette var like naturlig her som saueflokken som noen ganger holder til på veiene hjemme. Her så vi impala, gnu, sebra, flamingo, flodhest, villsvin, giraff, dikkedikk (en type rådyr), kameleon, og utallige fugle -og sommerfugl-arter.
Da vi kom tilbake til lodgen slo vi oss til ro med siesta, bildelagring osv etter en opplevelsesrik dag. Middagen var den samme som dagen før, helt ordinær…

Torsdag 25/2 Arusha, gåtur og besøk hos Beate

Vi ble hentet av Benson som tok oss med til Arusha by, her bor ca 200 000 mennesker. Her løp vi tullinger etter mobilt bredbånd og sim-kort til mobilen. Og hver gang bilen stoppet kom selgere springende med stoffer, bilder og smykker som de MER ENN GJERNE ville selge oss ;-) Dette tok noe lengre tid enn vi hadde beregnet, slik at da vi kom til landsbyen til Beate, Nkoaranga var det litt for godt og varmt … Her møtte vi vår “trekking guide” Justin som viste oss fjellbygda. Vi så bananplanter, kaffeplanter, avokadotre, mangotre osv på vår vandring. Det var SINNSYKT varmt og ei påkjenning får en viking som meg å gå denne turen, midt i solsteika. Og med tanke på at man hadde beveget seg fra ca -10 grader til + 30 grader på 1 døgn, så var dette “hot stuff”. Der vi begynte å gå ned igjen var vi på 1400 moh, og for hver 200 m vi hadde gått opp, ga dette 0,6 grader stigning.
Det var en sliten, men gjeng full av inntrykk som kom til Beates hus ved foten av Mt. Meru, hvor vi ble servert deilig frukt, lokale retter og ikke minst utrolig god kaffe. Beate og mannen Frank har nemlig i tillegg til sin Safari bedrift, startet opp et kaffebrenneri. De samarbeider med 25 bønder i bygda som de kjøper bønner av til tre ganger høyere pris enn de ville fått på markedet, Fair trade! I tillegg har de ansatt personer til å brenne, male og pakke kaffe. Og de har noen som syr poser av lokale stoffer som en ekstra siste finish. Gjett om jeg skal kjøpe med meg kaffe hjem!!
Etter dette gikk turen mot landsbyen, Karatu og Katu logde hvor vi skulle bo 2 netter. Vi var sene, men rakk akkurat middag.

Onsdag 24/2 avreise fra Norge

Reisevante som vi er, møtte vi (Karina, Mariell, Debbie vår veileder og jeg) ferdig innsjekket på Kjevik litt før kl 0600. Første stopp var Schipol, Amsterdam hvor vi lette fælt etter nytt headset til meg, da Koss’ene lå trygt hjemme… Flyturen mellom Amsterdam og Kilimanjaro på ca 9t gikk over all forventning. Det var gode seter, bra filmutvalg, god mat og stadig påfyll av drikke. Da vi ankom Kilimanjaro International Airport stilte vi oss så klart i feil visum-kø, noe som resulterte i lang ventetid. Og med 30 grader i ankomsthallen var dette ei utfordring for oss vikinger, meen vi sto han av ;-) Turoperatøren i Wild Tracks, Beate og sjåføren vår Benson tok oss videre til Scripture Mission hvor vi overnattet denne første natta på et 4 køys rom, billig og enkelt.

Det nærmer seg med stormskritt....

Nå er det full innspurt til avreise, onsdags morgen. Det er mye man skal huske på å pakke, og ikke minst ordne på hjemmefronten før mamma kan forlate redet for en periode. Huff, får egentlig litt vondt i magen når jeg tenker på det, men dette kommer til å gå helt fint!! Overbeviser hun seg selv om…..

Så lurer sikkert mange av dere på; ”ka i svarte ska ho der å gjør”? Hvert år får noen bioingeniør studenter ved UiA mulighet til å reise til Haydom Lutheran Hospital i Tanzania, for å gjøre bachelor oppgaven og evt. praksis. Vi er fem stykker som totalt reiser i år, hvor to av oss skal være 1 mnd og tre studenter blir 2 mnd. Jeg skal skrive oppgave sammen med Mariell, ei anna mamma som også lever ut Afrikadrømmen sin J Vi skal ta ca 300 blodprøver av friske mennesker ved sykehuset og i bushen, på såkalte helsestasjoner hvor de forskjellige stammene holder til. Ved å analysere disse blodprøvene skal vi komme frem til om de vestlige hemoglobin-verdiene er brukbare for befolkningen der nede. Dette fordi man vil vite når det er nødvendig å sette i gang blodoverføring, da dette er risikabelt mht HIV, Syfilis og Hepatitt. Og ikke minst kan man spare tid, ressurser og ubehag for sykehuset og pasientene hvis det skulle vise seg at våre unormale verdier er normal for dem.

Haydom Lutheran Hospital ble bygd i 1953 og har ca 400 senger. Sykehuset eies av Evangelical Lutheran Church of Tanzania. I tillegg driver de små klinikker I distriktene, hvor de mange ganger henter inn pasienter fra. Ved hjelp av den Norske ambassaden i Dar es Salam, Haydoms venner, Sørlandet sykehus og andre donorer klarer de å opprettholde driften. Etter hvert er det bygd opp en by rundt selve sykehuset, Haydom by.